Glass man ser gjennom
Et passasjerfly har små vinduer høyt oppe, og fra bakken ser man ikke inn. En Cessna, en Robinson eller en King Air er annerledes. De har glass rundt hele kabinen, og når en av dem taxer forbi gjerdet på flyplassen, ser man piloten med headset, instrumentpanelet foran ham og den som sitter bak.
Lenge var glasset på modellene våre bare malt på: mørke ruter som på et leketøy, uten noe bak. Siden 21. oktober er det annerledes på tolv typer. Glasset er gjennomsiktig, og bak det er det en kabin: et instrumentpanel under blendskjermen, seter, et gulv, pedaler, i et helikopter styrespakene og skottet bakerst. Og mennesker i setene.
Gjennomsiktig betyr likevel ikke usynlig. Ekte glass er svakt tonet og speiler himmelen, og jo mer fra siden man ser på det, desto mer speiler det. Vårt gjør det samme. Rett forfra ser man inn, fra siden skinner himmelen i det. Og fordi lyset bare kommer inn i kabinen gjennom vinduene, er det halvmørkt der inne, i en stor kabin mørkere enn i boblen på en Robinson, akkurat som på bilder.


Hvor nær er vi? Til venstre en King Air 350 fra Royal Australian Air Force som taxer i Canberra. Bak sidevinduet i cockpiten sitter en pilot med headset. Til høyre modellen vår fra samme side: de runde kabinvinduene, det D-formede cockpitvinduet og bak det et hode med headset.
Vi har også passet på at kabinen holder seg inni. Hvert sete, hvert panel og hver person må få plass i flykroppen, også der den smalner av mot nesen. Det som ville stikke ut gjennom siden, blir mindre, og der det ikke er nok, blir det utelatt. Og kanten på glasset går nøyaktig der det malte vinduet var før, så utenfra har flyet ikke endret form med en eneste centimeter.


Hvem som sitter foran
En helikopterpilot sitter nesten alltid i høyre sete. Høyre hånd holder den sykliske stikken, spaken mellom knærne, som ikke kan slippes i luften. Den venstre hviler på kollektiven, som kan slippes et øyeblikk, og med den hånden når piloten da radioen og bryterne midt i kabinen. I et fly fører kapteinen fra venstre sete.
3D-visningen vår holder seg til det. En Cessna, en Cirrus, en Piper eller en King Air har piloten til venstre, et Robinson, et Bell eller et EC145 i ambulansetjeneste til høyre. Pilotsetet står aldri tomt, uansett hvor tomt resten av luftfartøyet er.
Klærne er også forskjellige. Piloter i småfly, i Robinson og i Bell 206 og 407 har headset. Besetningene i ambulansehelikoptrene EC145 og Bell 429 sitter i hjelmer og røde kjeledresser, slik redningsmannskaper bruker dem i mange land. Den historiske P-51 Mustang har én pilot med hjelm under boblekalesjen. T-6 Texan, et skolefly, er en tandem: eleven foran, instruktøren bak.
Robinson R44 · Bell 206


Bell 407 · EC145


Bell 429 · Cessna 172


Cirrus SR22 · Piper PA-28


King Air 200 · King Air 350


P-51 Mustang · T-6 Texan


På et helikopter ser man fra siden hvor piloten sitter. I EC145 fyller besetningen med hjelmer både fronten og kabinen. Et Bell 407 har passasjerer om bord i tillegg til piloten, og siden piloten sitter foran til høyre, er det mest passasjerene man ser fra venstre side.


Én, to eller fullt
Hvor mange som er om bord, sender ikke et fly ut. Transponderen sender posisjon, høyde, fart og kallesignal, men ikke antall passasjerer. En firesetes Robinson flyr noen ganger bare med piloten, andre ganger med hele familien.
Så det er slik vi tegner det. Hvert luftfartøy får sin egen besetning, alt fra én person til full kabin, og hvert antall er like sannsynlig som alle andre. En King Air 350 har ti seter, to i cockpiten og åtte i kabinen, så det sitter mellom én og ti personer i den. Hvem som sitter hvor, trekkes også, og piloten er alltid blant dem.
Trekningen gjøres én gang og står seg. Den kommer fra adressen flyet sender ut, som tilhører det alene, ikke fra klokken eller en mynt som kastes i nettleseren din. Kommer du tilbake til det samme flyet i morgen, neste uke eller på en annen datamaskin, sitter de samme menneskene på de samme plassene. Hvis vi trakk på nytt hver gang du så på det, ville passasjerene hoppet fra sete til sete hver gang kameraet beveget seg.

I King Air-en sitter passasjerene ved de runde vinduene på begge sider av midtgangen, og foran, bak det D-formede sidevinduet, sitter de to pilotene.
Det samme gjelder de andre typene. En Cessna eller en Robinson har én til fire personer om bord, en T-6 én eller to, og en P-51 har ett eneste sete, som alltid er opptatt.

En dag med en King Air
Om morgenen står en King Air på en oppstillingsplass ved Terminal 3 i Praha. Motorene er av, propellene står stille, kabinen er tom. Slik ser et fly ut som ikke har vært noe sted i løpet av natten, og det er også alt vi vet om det i det øyeblikket: det står der.
Ingen ser folk gå om bord, men vi vet når de er inne. Så snart flyet begynner å rulle langs taksebanen, går motorene, propellene snurrer og besetningen sitter i kabinen. Under avgangen, i luften og ved landingen blir de sittende i setene. Når flyet ruller inn på oppstillingsplassen og blir stående en stund, stilner motorene og kabinen tømmes. Og når en traktor begynner å skyve det bakover ut fra plassen, er besetningen allerede om bord, selv om motorene ennå ikke går.
Vi har tenkt på ventingen ved rullebanen også. Et fly som står et minutt på venteposisjonen før avgang, har fortsatt motorene i gang, så ingen forsvinner fra kabinen. Den tømmes først etter et lengre stopp.
På bildene nedenfor er det hele tiden det samme flyet med de samme menneskene. Om morgenen forlater det oppstillingsplassen og tar av fra rullebane 24, om ettermiddagen kommer det tilbake i over tre kilometers høyde, mot kvelden setter det seg på den samme rullebanen, og i skumringen står det der dagen begynte. Tomt.
Morgen · på oppstillingsplassen, så taxing


Avgang · tilbake om ettermiddagen


Kveld · landing, så oppstillingsplassen igjen


Om kvelden forandrer også glasset seg. Når det blir mørkt, mørkner det og speiler nattehimmelen i stedet for en blå himmel, og kabinen bak det synker inn i skyggen. Slik er det i virkeligheten også: om natten demper pilotene lyset i cockpiten for å kunne se ut.
En ting til som du ikke legger merke til ved første øyekast. Klart glass med en kabin og mennesker bak er ekstra arbeid for datamaskinen din. Derfor får bare flyet du følger eller velger det, pluss alle fly som er minst rundt tre hundre piksler lange på skjermen, omtrent en femtedel av et laptopvindu. Resten beholder det malte glasset, bare lysere enn før. På en oppstillingsplattform full av fly er det bare de nærmeste som får kabin, og scenen blir ikke tregere av det.

I et fly sitter piloten til venstre, i et helikopter til høyre. I vår 3D også.
