Hver type har sin egen form

Tegning og bilde

I virkeligheten ser ingen to flytyper like ut, ikke engang to av samme størrelse. En CRJ har motorene bak under en T-hale, en A300 har to enorme motorer under vingen, en PC-12 én propell i nesen. Hver type har en flykropp med egen lengde, en vinge med egne knekker, sitt eget antall vinduer og dører på egne steder. En flyspotter kjenner igjen en type på silhuetten ved første øyekast, så modellen må bestå den samme prøven.

Produsentene gir ut dokumenter for flyplassplanleggere med målene på flyene sine: visninger fra siden, ovenfra og forfra, dørenes plassering, høyder over bakken. Etter dem bygger vi modellene. Men en tegning er bare en tegning, så etterpå legger vi hver modell over fotografier av ekte fly fra Wikimedia Commons, alltid av samme side og i samme vinkel. Der modellen ikke dekker bildet, synes forskjellen med en gang.

Slik kom det fram som ingen ville ha oppdaget ovenfra. CRJ-en vår hadde en kåpe under vingeroten med en flat, vannrett overside som stakk ut fra flykroppen bak vingen som en hylle, med et hakk under seg sett bakfra. Den ekte kåpen er en kasse med loddrette sider og flat bunn. Det er vår også nå.

føri dag

Vi tenkte også på det motsatte tilfellet: noe som ser feil ut og er riktig. Bakkanten på vingen til CRJ-en har en knekk. Nær flykroppen går den nesten rett ut, lenger ute er den bakoversveid. Bakfra i øyehøyde ser kanten rett ut, så knekken ser ut som en feil i modellen. Produsentens tegning har den og et bilde nedenfra viser den, så den ble stående.

Om vinduene avgjorde bilder av begge sider. CRJ700 fikk et sjette vindu bak nødutgangen. CRJ1000 har seksten vinduer foran utgangene, ikke sytten som på tegningen sin: to ekte fly fotografert fra begge sider har seksten. Når tegningen og flyet er uenige, vinner flyet.

Firkantede vinduer og fem blader

Pilatus PC-12 er et enmotors turbopropfly for en håndfull passasjerer som flyr fra korte rullebaner og gressbaner. Det ser ut som et enkelt fly, og likevel trengte modellen flere runder. Kabinvinduene var ovaler, mens de ekte er stående rektangler med avrundede hjørner. Frontruten var én mørk flate; den ekte har to ruter med en stolpe i midten og bak den et lite trekantet vindu. Og ved vingetuppene manglet wingleten, buen som bøyer seg opp og ut.

I dag stemmer antall og plassering med produsentens tegning og med bilder av begge sider: fire vinduer til venstre, fem til høyre, ett av dem i nødutgangen over vingen. Den høyre vingen fikk den lille værradarkapselen, som du kjenner igjen på bilder forfra som en kule ved vingetuppen.

Vi måtte også velge mellom versjoner. Eldre PC-12 har rundere vinduer, de nyeste mer firkantede, og modellen vår følger de nyeste. Det samme gjelder propellen: typekoden PC12 avslører ikke hvilken versjon du har foran deg. Eldre fly har fire blader, og siden 2016 har PC-12 kommet fra fabrikken med fem. De fleste PC-12-flyvningene i nettverket vårt flys av dagens versjoner, så modellen vår har fem blader.

første versjoni dag

Forfra ser du hvordan winglets på begge vingetuppene bøyer seg oppover. På modellen vår sitter radarkapselen på den høyre vingen, til venstre i bildet.

Når tegningen tar feil

Boeing 737 MAX er et av de vanligste flyene på himmelen. Bare 737-8 hadde mer enn 67 000 flyvninger i nettverket vårt i uka fram til 5. oktober, den fjerde vanligste typen av alle. MAX er lillebroren til 737-800 og deler mye av konstruksjonen med den, så vi tok halen dens fra tegningen av 737-800. Det var en feil.

Stabilisatoren havnet en meter for langt fram og ble 30 prosent for stor. Tegningen av 737-800 motsier nemlig seg selv: sidevisningen plasserer stabilisatoren et annet sted enn visningen ovenfra. Det som avgjorde, var arealet produsenten oppgir for stabilisatoren, og tegningen av MAX. Vår har i dag 32,8 kvadratmeter, som den ekte.

Så kom halefinnen. På bilder rett fra siden, av 737-800 og MAX, venstre og høyre side, har forkanten en pilvinkel på 40 grader. Tegningen av 737-800 viser 36. Likevel er halefinnen den samme på begge versjonene; det sjekket vi på bildepar tatt fra samme sted og i samme vinkel. Feilen lå i tegningen, ikke i flyet, og den rettede halefinnen sitter nå på både 737-800 og MAX.

Å rette én hale rettet andre også. Der stabilisatoren møter den smalnende bakre delen av flykroppen, stakk roten litt ut, og bakfra kunne man se en sprekk. Én felles kodebit tegner den skjøten for alle fly, så den samme feilen fantes på 96 typer, på Boeing 747 med nesten en meter. Én eneste rettelse reparerte dem alle.

Den siste runden kom fra bildene. Vi la 737 MAX-modellen over ti fotografier i samme vinkel, og de fleste var enige: den ekte vingen sitter litt nærmere nesen. Tegningen av MAX bekreftet det, 30 centimeter sammenlignet med 737-800, mens hovedunderstellet blir der det var. Underveis viste det seg at 737-9 hadde vingen opptil en halv meter for langt fram og 737-7 nesten en meter for langt bak. Nå passer alle tre.

tegning av 737-800i dag

Fraktselskapenes A300

A300 var Airbus’ første fly. Passasjerer møter det knapt lenger, men om natten flyr det videre over Europa og Amerika som fraktfly for UPS, FedEx og DHL. I de sju dagene fram til 6. oktober så nettverket vårt 1 713 flyvninger med A300-600 og A310, flere enn noen annen widebody-familie som ennå ikke hadde sin egen form.

Fram til da ble det tegnet av en generell generator ut fra beslektede typer, med en flykropp som var mer enn tre meter for kort og en vinge uten knekk i bakkanten. I dag står det på produsentens originale treplanstegning i vektorer, der lengden på 54,08 meter og spennvidden på 44,84 meter stemmer med de publiserte målene på millimeteren. Der treplanstegningen og måltabellen er uenige, gjelder tabellen. Vingetuppene fikk sine små loddrette finner, halefinnen en buet ryggfinne, og lastedøren sitter der bildene viser den.

Vi tenkte også på papirene. Luftfartøyregisteret fører noen frakt-A300-600 under en annen typekode, A30B, og et slikt fly fikk tidligere en generisk form. I dag flyr den samme A300-600 under begge kodene.

føri dag

De tre selskapene som flyr A300-600 oftest, frakter alle gods, og på modellen vår bærer hvert av dem sine egne farger. Bildet til venstre, modellen vår av samme side til høyre.

A300-600F · FedEx

A300-600F · UPS

A300-600F · DHL

Produsentens tegning gir halefinnen på 737-800 en pilvinkel på 36 grader. Den ekte har 40, og vår også.