Atlanta av klosser
Det åpne verdenskartet tegnes av frivillige. Rundt flyplassene tegner de nøye inn hvor hver bygning står, men nesten ingen fyller inn hvor høy den er. I Atlanta, verdens travleste flyplass, var det bare kontrolltårnet som hadde høyde, og alle terminalbygningene ble like høye klosser.
Betalte data ville løst det raskt, men gjort oss avhengige av andres tjeneste. Derfor gjelder en enkel regel: det vi kan bygge selv, bygger vi selv. Grunnflatene tar vi fra det åpne kartet. Høyder og takformer kommer fra laserskanning fra luften, lidar: et fly flyr over landskapet og måler det punkt for punkt med laser, så man ser hvor høyt hvert tak er og hvor det knekker. Mange land publiserer slike data fritt, blant dem USA, Nederland, Sveits, Frankrike, England og Spania, og der vi har dem, bruker vi dem. Fargene på takene leser vi av fritt tilgjengelige satellittbilder.
Til slutt kommer fotografier av de virkelige bygningene, og de avgjør resten: formen skanningen ikke viser, fargen på fasaden, hvor vinduene går, hva som står under taket. En terminal i flere nivåer får trinnene sine, en hangar får buet tak bare hvis den virkelig har det. Det kartet allerede vet riktig, blir stående som det er; vi fyller inn det som mangler og overskriver bare der kartet tar feil med mer enn noen få meter. Og der et tall ikke kan hentes noe sted fra, er det vårt anslag, og det er merket som det.
En liten ting du ser i et sekund: mens flyplassens bygninger lastes, står vanlige klosser på plassen deres. De er ikke skinnende hvite, men dempet grå. Vi målte hvor lys en ferdig flyplass ser ut ovenfra, og ga klossene samme lysstyrke, så scenen ikke blinker når de ekte bygningene kommer.
Hvert tårn er forskjellig
Kontrolltårnet er flyplassens høyeste bygning, og ingen to er like. Tårnet i Atlanta er 121 meter høyt og var det høyeste i Nord-Amerika da det åpnet i 2006. Tårnet i Los Angeles fra 1996 har en mørk blokk under kabinen båret av hvite stag, en stilisert palme. Tårnet i Denver er nesten hundre meter, med mørk kabin og en hvit radom på toppen.
I det åpne kartet er et tårn som regel bare et omriss, så i 3D vokste det opp som en vanlig søyle. Innen 4. oktober hadde 199 tårn på 186 flyplasser fått sin egen modell, bygd etter fotografier og publiserte mål: skaftet, etasjene under kabinen, den glassdekte kabinen og radomen. Glasset er massivt og mørkt, akkurat som på flyene våre. Om natten lyser kabinen med varmt lys hele natten, og på toppen lyser et rødt hinderlys, som på høye byggverk rundt ekte flyplasser.
Theme Building fikk buene sine
Noen bygninger kan ikke leses ut av et omriss. Theme Building i Los Angeles er to kryssende parabelbuer over en flygende tallerken, 41 meter høy, og fra kartet ble den en vanlig sylinder. TWA Flight Center på JFK, et verk av Eero Saarinen, består av fire betongskall som reiser seg som vinger til 23 meter, og kartet hadde det som en flat plate formet som en fugl. I dag har begge bygningene sin virkelige form, modellert etter fotografier og publiserte mål.
Terminalen i Denver fikk teltaket sitt med 34 topper i to rader på sytten, Terminal 5 på Heathrow sitt ene hvelv, 396 meter langt og 40 meter høyt. Like ved Theme Building fikk Tom Bradley International Terminal taket sitt av buede bølger, der hver del stiger langs hallen og ender i et glasstrinn til den neste. I slutten av september hadde 49 landemerker på 34 flyplasser sin egen modell, og veggene og takene deres har fargene til bygningene rundt, så et landemerke ikke roper midt på flyplassen.
Telt i Jidda
Hajj Terminal på flyplassen i Jidda er et felt av 210 telt av sandfarget duk på høye pyloner, i to halvdeler, i drift siden 1981. Under dem ligger en skyggefull plass der pilegrimer på vei til Mekka venter på bussene sine. Det åpne kartet har bare omrisset av de to halvdelene, så i 3D hos oss hang det lenge et hvitt seil over en tom flate, og passasjerbroene endte i lufta.
Hva som virkelig står under duken, fant vi i den publiserte beskrivelsen av prosjektet og på fotografier. Det meste av flaten er virkelig en åpen plass med butikker og benker. De lukkede bygningene med klimaanlegg står bare under den ytterste raden med telt, langs forpleassen, og passasjerbroene i det åpne kartet ender nøyaktig på den kanten. Et bilde fra flysiden viser en sammenhengende toetasjes bygning med vindusbånd, et bilde fra plassen viser en tilbaketrukket første etasje bak søyler, en utkraget etasje over og en hvit fasade med grønne paneler. Slik tegner vi den nå, og duken har den beige fargen fra bildene, ikke hvit.
Den vestlige halvdelen fikk ingen bygning. Den fikk forpleass først i 2009, og på bildene er kanten ved oppstillingsplassene åpen, med et gjerde og utsikt tvers over hele plassen. Det verken bildene eller beskrivelsen forteller, dikter vi ikke opp. Dybden og høyden på bygningen er vårt anslag, målt mot tårnene rundt, og vi holder dem som et anslag. De lave paviljongene på plassen finnes på bildene, men ingen steder står det hvor nøyaktig de står, så foreløpig tegner vi dem ikke.
Terminalen i Denver har et teltak med 34 topper. I vår 3D har den alle 34.