En skog bak parkeringsplassen
Flyplassen i Frankfurt er omgitt av skog. Kartet vet om den, men fram til 30. september vokste det ikke et eneste tre opp av den i 3D, og bygningene og parkeringsplassene stod på en bar, grønn flate.
Nå vokser det trær overalt der det åpne kartet har grøntareal, ved hver 3D-flyplass, og de som står nærmest kameraet, kaster skygge i sola. Et tre som kartet kjenner enkeltvis, står nøyaktig der det vokser. Skog planter vi som illustrasjon: det enkelte treet står ikke der et ekte tre står, men skogen er der skogen virkelig er.
På en ekte flyplass får ingenting høyt vokse ved rullebanen, for området rundt den må holdes fritt for hindringer. Skogen holder seg derfor unna rullebaner, taksebaner og betongen der flyene står, og vokser heller ikke på veier, i vann eller inne i bygninger. Treslagene følger breddegraden: palmer og eviggrønne løvtrær i tropene, palmer og furu i subtropene, blandingsskog i det tempererte beltet og taiga langt mot nord.
Høst i Praha, vår i Sydney
Trærne kjenner datoen. Utenfor tropene får løvtrærne høstfarger i omtrent en måned, så feller de bladene, står nakne gjennom vinteren og springer ut igjen om våren. Jo lenger fra ekvator, desto lengre er den nakne vinteren. Bartrær og palmer er grønne hele året.
Årstiden følger datoen i scenen, ikke datoen på datamaskinen din: spill av en kveld fra forrige uke, så er trærne slik de var den kvelden. Og den følger halvkulen. Mens løvet gulner i Praha, kommer våren til Sydney, et halvt år forskjøvet, akkurat som de virkelige årstidene. Om natten blir trekronene blågrå som gresset rundt dem.
Parkeringsplasser som følger klokka
Bilene på parkeringsplassene følger lokal tid og ukedag. Om natten står det omtrent halvparten så mange ved terminalen i Praha som midt på dagen, og en søndag ser annerledes ut enn en tirsdag. Den samme scenen har alltid de samme bilene: etter hvert som tiden går, kommer og drar de én og én, og ingenting stokkes om. Flest er hvite, så svarte, grå og sølvfargede, og i tillegg noen blå og røde, som på en ekte parkeringsplass.
Bilene står i rader langs kjøregangene, slik folk parkerer, og kjøregangene holdes frie. Ingen bil står på en vei, på en trestamme, inne i en bygning eller over kanten av parkeringsplassen, men under en bro får de parkere, slik folk gjør. Over Atlanta er det over 20 000 parkeringsplasser innenfor rekkevidden til kameraet. Bilene er en illustrasjon og telles ikke med blant kjøretøyene på flyplassen. Kjøretøy som selv sender sin posisjon, som brannbiler eller follow-me, kjører i 3D der de faktisk er.
Trær og biler dukker opp når du zoomer inn mot flyplassen, inntil 1,6 kilometer fra kameraet, på en svakere enhet litt nærmere, så telefonen ikke blir andpusten.
En hel økonomi av vogner
Siden 1. oktober har 3D-flyplassene også det som får en oppstillingsplass til å se ut som en oppstillingsplass. Så snart et fly stopper, kjører illustrerende bakkeutstyr fram: slepebil, trapp, tankbil, catering, bagasjevogner, en båndlaster og renholdet. Et widebody-fly får to trapper. I omtrent en time er det travelt rundt flyet, så kjører alt av gårde igjen.
Ved en fjernoppstillingsplass venter to busser. Hver av dem fylles i omtrent et kvarter og kjører så til terminalen. Om natten har kjøretøyene oransje varsellys, slepebilen også.
Fly på bakken tegner vi større enn de er, så de synes ovenfra. Når utstyret ikke ville fått plass ved siden av et fly, krymper flyet litt, men aldri under sin virkelige størrelse. Kjøretøyene holder seg på betongen, kjører aldri ut på gresset, gjennom en bygning eller gjennom en passasjerbro, og cateringbilen som kjører under en bro, er synlig hele veien.
Trærne kjenner datoen. Mens løvet faller i Praha, begynner våren for trærne rundt flyplassen i Sydney.