Hundrevis av lakkeringer, ingen like

Hver lakkering er tegnet

En ekte lakkering er en designers tegning som et lakkeringsverksted sprøyter på flyet, og det samme flyselskapet bærer den litt annerledes på hver type. En Boeing 737 har kortere kropp og mindre halefinne enn en 787, så skriften, stripen og emblemet på halen må sitte et annet sted på hver av dem.

Det raskeste ville vært å lime et fotografi på modellen. Men et bilde har refleksjoner, skygger og vinkelen det ble tatt fra, og på en modell som snur seg, ser det feil ut. Derfor tegner vi hver lakkering: striper, hale, skrift, motorfarge og fargen på buken. Vi tegner den etter ekte fotografier av begge sider og holder den så opp mot dem igjen. Bildet er et forelegg for øyet, aldri et bilde limt på modellen. En typisk lakkering tar under én kilobyte, og ingen får ta mer enn to, omtrent like mye som to avsnitt av denne teksten.

Skriften tok lengst tid. Navnet på flykroppen har sin egen plass på hver type: et stykke bak cockpiten, over vindusrekken og aldri over vinduene. Høyden er angitt i meter, slik navnet males, og der et flyselskap maler det større på noen typer, får de typene sin egen korreksjon. På et widebody-fly uten en slik korreksjon vokser navnet med høyden på flykroppen, så det ikke forsvinner på et stort fly. Skrifttypen er vår forenkling: i stedet for flyselskapets egen skrift er navnet satt med én av noen få vanlige skrifttyper, uten seriffer, med seriffer eller kursiv, alt etter hvilken som ligger nærmest. Der selskapet skriver navnet sitt med to skriftsystemer, står begge der, i samme rekkefølge som på flyet.

Én ting mangler med vilje: registreringen bak på kroppen. Én tegning gjelder for hele flåten, og hvis alle Boeingene til et flyselskap hadde samme registrering, ville bildet lyve.

På et langdistansefly har navnet plass til å puste. China Eastern skriver det på A330 på engelsk og med kinesiske tegn side om side, og i tegningen vår sitter begge skriftene der de sitter på flyet, med svalen på halen vendt riktig vei på hver side. Tegnene er ekte omriss fra en åpen skrifttype, lagret i appen som former, så de ser like ut på alle enheter, uansett hvilke skrifttyper som er installert.

Venstre side, høyre side

På et ekte fly er lakken ikke et speilbilde. Skriften leses fra venstre mot høyre på begge sider, mens hver fugl har sin egen logikk. Gåsa til Turkish Airlines flyr framover på begge sider. Tranen til Japan Airlines er det samme bildet på begge sider, så på den ene siden ser den framover og på den andre bakover. I tegningen følger hvert symbol samme regel som på det ekte flyet, kontrollert på bilder av begge sider. Striper og fugler som flyselskapet speilvender, blir speilvendt, skrift og tall aldri.

Det samme emblemet må få plass på hver type. Sirkelen med gåsa sitter komfortabelt på den høye halefinnen til en A350, men på den mindre finnen til en Boeing 737 ville den gått ut over forkanten, så der er den mindre og lavere. Den gule og røde stripen til Southwest må gå fra kroppen opp i halen på den korte 737-700 like godt som på den lengre 737 MAX. Og skriften til IndiGo får på turbopropflyet ATR bare plass mellom cockpiten og propellen, der bladene ikke dekker den på noen av sidene.

Solen, stjernene, kronen, sederen og palmen på halefinnene til flyselskaper fra Midtøsten og Afrika er forenklede vektorformer, aldri en kopiert logo. Og noen ganger trenger en hale bare bokstaver, så lenge de er riktige. SAS har navnet lavt og stort på halefinnen, lett lent framover, hvitt på dyp blå, og akkurat slik sitter det nå også hos oss.

Azul har et kart over Brasil på halen, satt sammen av fargede ruter, og en tynn gul og grønn stripe langs bakkanten av halefinnen. Et kart tilgir ingenting: snu det feil vei, og hver brasilianer ser det med en gang. Vårt har de to grønne rutene øverst, utbuktningen til venstre og spissen nederst, og det på begge sider.

Hvordan modellene vokste opp

De første modellene var nesten bare et rør med vinger. Runde for runde fikk de ekte neser, målt opp per flyfamilie fra produsentenes målsatte tegninger, cockpitvinduer som form, motorer med vifte, propeller med blader og understell med riktig antall hjul.

A380 fikk to hele vindusrekker, 747 sin pukkel, Chinook to rotorer, C-5 den enorme vingen den faktisk har. Helikopterrotorene snurrer slik produsenten bygger dem: sett ovenfra går rotoren på et Airbus-helikopter med klokka og på et amerikansk helikopter mot klokka. Frontruten på en Cessna dekker hele fronten av kabinen, og som hvert vindu på hver modell er den massivt mørkt glass: ingenting på flyet er gjennomsiktig.

I begynnelsen av oktober fikk en hel gruppe typer ny kropp, hver etter tegningene til sin egen produsent: A220, ATR 42 og 72, A330, A350 og familiene Boeing 747 og 767. 747 har pukkelen med vinduene på øvre dekk, ATR høyvingen og hovedunderstellet i utbuktninger på sidene, A350 de bøyde vingetippene. Ved siden av et bilde av det ekte flyet stemmer omrisset.

første versjoni dag

Seks av de nye kroppene, hver ved siden av et fotografi av samme side av et ekte fly. Lakkeringene på dem er også våre.

A220-300 · Air Canada

ATR 72-600 · SAS

A330-900 · TAP Air Portugal

A350-900 · Singapore Airlines

747-8 · Korean Air

767-300F · UPS

Ni av ti flyvninger

I slutten av september hadde 243 flytyper en detaljert 3D-modell, og til sammen dekket de omtrent ni av ti flyvninger. Zoomer du langt ut, tar en enklere modell over tegningen, men den henter fargene fra den samme lakkeringen, så et fly skifter aldri farge når du zoomer ut.

Bare i Midtøsten, Tyrkia og Afrika steg andelen flyvninger i egen lakkering fra 37,8 til 92 prosent i løpet av én runde. Og et callsign sier ikke alltid i hvem sine farger flyet flyr. Regionale flyselskaper i USA flyr i fargene til de store partnerne: SkyWest flyr for flere av dem og får lakkeringen til den det flyr oftest for, United Express, mens Republic flyr som American Eagle. Det samme gjelder leieavtaler og søsterselskaper, så lakkeringen følger flyet, ikke callsignet.

Noen haler lar vi være nakne med vilje. Alaska Airlines har ansiktet til en mann fra Alaskas urfolk, Aeroméxico en ørneridder og Frontier et nytt dyr på hvert fly. Mennesker og portretter tegner vi ikke, så disse halene bærer bare flyselskapets farger.

Tranen til Japan Airlines er det samme bildet på begge sider av halen, så på den ene siden ser den bakover. På modellene våre også.