Slepebil eller fly?
På forpleassen til en stor flyplass kjører det langt flere biler enn fly: slepebiler, busser, tankbiler, catering, trapper, avisingsbiler, follow-me og brannvesenet, som etter ICAO-reglene må kunne nå et hvilket som helst punkt på rullebanen innen tre minutter. For at tårnet skal se dem også i tåke, har mange av dem sin egen sender og sender nøyaktig de samme meldingene som et fly. Bare at de i stedet for «passasjerfly» melder «bakkekjøretøy, utrykning» eller «bakkekjøretøy, tjeneste».
Kunstflygingsgrupper flyr ofte med transponderen avslått, og derfor var kartet i Ostrava tomt. De fleste kjøretøy sier likevel ikke mer om seg selv. Av de 1 899 maskinene vi hørte over fire dager i slutten av september på over åtti flyplasser, sa nesten tre firedeler bare «tjenestekjøretøy». Og et fly som står ved en hangar hele dagen, ser nesten likt ut som en slepebil i dataene. Det som skiller dem, er at flyet en dag letter, og derfor vurderer vi en maskin som ikke sier hva den er, ut fra en lengre periode, aldri ut fra én dag.
Callsignet røper mer. Brannbilene i Praha sender som POZAR, tsjekkisk for brann, andre steder som FIRE, ARFF eller POMPIER, og et sted kaller en bil seg FLORIAN, slik brannmannskaper i tyskspråklige land lenge har blitt kalt på radioen, etter skytshelgenen sin. Follow-me melder seg som FOLLOW eller LEADER. Forkortelser som betyr noe forskjellig fra flyplass til flyplass, lar vi ligge: FM brukes av follow-me i Hamburg og Lisboa, men i Athen av utrykningskjøretøyene.
Ut fra dette får en brannbil, en utrykningsbil, en follow-me, en slepebil, en buss, en tankbil eller en servicevarebil sin egen modell i riktig størrelse. Kategorien «utrykning» betyr likevel ikke brannbil: den brukes også av driftsbiler og ambulanser, så uten et talende ord i callsignet tegner vi en rød bil med blå lysbøyle, ikke et seksjuls brannkjøretøy med vannkanon. Der dataene tier, får kjøretøyet en nøytral form, for en form som påstod mer enn vi vet, ville vært løgn. Sendere som melder seg som en fast hindring, som fem stykker på Paris Charles de Gaulle, tegner vi ikke i det hele tatt. Varsellysene blinker bare på kjøretøy i bevegelse, blått for utrykningsmannskaper og oransje for alle andre, som på en ekte forpleass, og kjøretøyene telles aldri med i antallet fly.
En ring i fagets farge
På en ekte forpleass kjenner man igjen utstyret på farge og varsellys: brannvesenet er rødt, follow-me gul med sjakkruter, tjenestebilene har oransje lys. Ovenfra og om natten blir det bare en prikk igjen av alt det.
Derfor har hvert kjøretøy en ring under seg, slik flyene har, bare i fargen til sin type: brann og redning, follow-me i grønt, bakketjenesteutstyr og servicevarebiler, busser, tankbiler, avisingsbiler. Follow-me har grønn ring selv om bilen selv er gul, fordi en lysegul ring om natten ikke kunne skilles fra den gule ringen til et fly i lufta. Ingen av typene har grått, hvitt eller blått. De fargene hører til flyene og til ditt eget valg.
Kjøretøyene tegnes dobbelt så store som de er, så de synes ovenfra. I det øyeblikket en forstørret slepebil ville berørt en vinge, en motor, en annen bil, en bygning eller en passasjerbro, krymper den jevnt helt ned til sin virkelige størrelse, og vokser først tilbake når det er fritt rundt den. Flyene har forrang og endres aldri på grunn av biler. Og en slepebil som berører nesen på flyet også i virkelig størrelse, forblir i virkelig størrelse og flyttes ikke en centimeter: posisjonen kommer fra dataene, tegningen finner den ikke på.
Vi testet det på åtte flyplasser med ekte trafikk, med fly som takset forbi biler i 144 kombinasjoner og biler rundt førti passasjerbroer i Tokyo. Ingenting berørte noe som helst. Om natten lyser ringene, og et kjøretøy som har blitt stille, får ringen dempet til grått, mens selve modellen forblir hel. Ingenting på forpleassen er gjennomsiktig.
Langs taksebanene
I lufta kan en antenne høre et fly hundrevis av kilometer unna. På bakken skjuler en terminal, en hangar eller en ås det, posisjonene kommer sjeldnere, og iblant er det et hull på et helt minutt. Piloten kjører samtidig nøyaktig langs den gule midtlinjen og forlater rullebanen via en hurtigavkjøring, en taksebane bygd slik at den kan tas i rundt nitti kilometer i timen.
Tegnet som en rett linje mellom to meldinger ville flyet skjært over gresset og gjennom hjørnet av en hangar. Mellom to virkelige posisjoner leder vi det derfor langs det faktiske nettet av taksebaner: i en bue gjennom svingen, inn på oppstillingsplassen, fram til innkjøringen på rullebanen, i en fornuftig fart. Det er et anslag mellom målinger, og kartet gir det aldri ut for å være en måling.
En ettermiddag i Praha kjørte et fly fra Turkish Airlines over plenen i 3D-visningen etter landing. Livekameraet ved rullebanen viste hvordan det egentlig var: flyet svingte av tidligere, via hurtigavkjøring J, mens det i 3D rullet videre langs banen og så tvers over gresset. Dataene var i orden, posisjonene lå på taksebanen noen meter fra midtlinjen; det var tegningen som tok feil. Nå regnes en posisjon på en avkjøring som taksing, og når det ikke går noen vei på asfalten mellom to posisjoner, gjør flyet heller et kort hopp enn å kjøre over gresset.
På JFK forsvant taksing tegnet over gress nesten helt, på Heathrow falt den med nesten to tredjedeler og i Praha med mer enn en tredjedel.
Der de faktisk kjørte
Slå på «Hvor flyene taxet» i 3D-visningen, så farger flyplassen seg selv med trafikken fra det siste døgnet eller den siste uken. På Heathrow trer hovedrutene fram som et eget kart, og man ser hvilken vei trafikken takser ut til rullebanene.
Bare posisjoner som flyet selv har sendt fra bakken, teller. Posisjoner beregnet med multilaterasjon driver på bakken, så de holdes utenfor, og det samme gjør kjøretøyene. Hver passering av et sted teller én gang, så en travel oppstillingsplass overstråler ikke en taksebane, og der det er for langt mellom to meldinger, blir det stående tomt; ingenting tegnes inn.
Én særhet innrømmer tegnforklaringen rett ut: taksingen til rullebanen for en langdistanseflyvning dukker først opp på kartet når flyet har landet på den andre siden av jorden, fordi vi avslutter en flyvning først når den er over. Kartet har én eneste farge, en purpur som scenen ellers ikke bruker noe sted, og det ligger under bygningene og under flyene. Ingenting blekner på grunn av det.
En slepebil på kartet er større enn i virkeligheten. I det øyeblikket den ville berørt en vinge, krymper den jevnt tilbake til sin virkelige størrelse.