Sus med stemmer i
Mange lytter på flybåndet. En mottaker på taket, stilt inn på tårnet ved en flyplass i nærheten, strømmer ofte allerede lyd til et av lyttenettstedene. Slike stasjoner bygger ikke vi. Eierne legger til map.flights som én utgang til, på samme måte som ADS-B-nettverket vokste fram.
Det som kommer inn, er en uavbrutt strøm, og det meste av den er ingenting: sus, eller stillhet når squelchen på mottakeren lukker. Så trykker noen på sendeknappen, det kommer noen sekunder med tale, og suset er tilbake. Vi lytter til strømmen mens den kommer, og klipper der en stemme stiger fram fra støyen og der den synker tilbake. Et kort klikk eller en bit forstyrrelse er ikke tale og teller ikke.
Hver sending blir en bit for seg, med tidspunktet vi tok den imot. Én stasjon som lytter på tårnet i Pardubice, klippet ut 214 av dem på tjuefire timer.
Tall man kan lese
Hver sending blir skrevet ut som tekst. Det gjør vi på våre egne datamaskiner, og verken lyden eller teksten sendes til noen ekstern tjeneste.
Flyengelsk er et språk av tall og bokstavering. «QNH one zero one three» blir QNH 1013, «runway two seven» blir bane 27, «flight level seven zero» blir flygenivå FL070, og en frekvens lest opp siffer for siffer blir 120,155. En registrering bokstavert som «oscar kilo» og tre bokstaver til blir satt sammen til ett callsign, og «Speedbird» med et tall viser seg å være British Airways, fordi vi kjenner radionavnene til flyselskapene.
En transkripsjon kan ta feil, og derfor erstatter den lesbare versjonen aldri originalen. De nøyaktige ordene, slik de lød, er ett klikk unna.
Hvilket fly som snakker
Et callsign i teksten er bare halve jobben. Vi sammenligner det med flyene som var rundt den flyplassen i akkurat samme øyeblikk på kartet vårt. Et flyselskapsnavn eller en registrering som er litt forvrengt, kjennes likevel igjen. Om det var tårnet eller piloten som snakket, avslører rekkefølgen på ordene i setningen.
Vi fremhever et fly bare når vi er sikre og ingen annen kandidat engang kommer i nærheten. Ellers står det «anslag» ved sendingen, eller ingenting. Og selve stemmen bruker vi aldri: vi leter ikke etter mennesket ved mikrofonen, bare etter flyet.
Sendinger fra tårnet og ett fly som følger tett på hverandre, setter vi sammen til en kort samtale, som meldinger på en telefon, tårnet på den ene siden og flyet på den andre. Ett trykk spiller av hele samtalen, replikk for replikk. Flybåndet suser; bryteren «Demp støy» demper det rett i nettleseren, og verken opptaket eller transkripsjonen endres.
Hva radioen din gjør
Den som legger til en stasjon, får sin egen side. Hvor mange sendinger og minutter med tale den har fanget, når det er travlest på frekvensen, når strømmen falt ut, hvor mange ulike fly vi har kjent igjen i opptakene. Rådene kommer fra nivåene vi måler: når toppene slår i taket eller suset mellom samtalene er for høyt, skriver siden hva du kan prøve. I tillegg milepæler, fra de første ordene og det første gjenkjente flyet til en uke uten utfall eller et nattskift. Og når stasjonen blir stille, sier vi fra til eieren.
Å lytte på flybåndet er en vanlig hobby i mange land, mens det andre steder er ulovlig å publisere opptakene. Derfor avgjør vi publisering land for land. Eieren av en stasjon kan alltid høre sine egne opptak, det er hans eller hennes data. Ved flyplassprofilen spilles samtalene bare for alle der lokale regler tillater det, foreløpig fra Tsjekkia, og fra noen land publiserer vi ingenting.
Vi kjenner aldri igjen noen på stemmen. Hvem som snakker, avgjøres av ordene og av hvor flyene er.