En drone presenterer seg selv
Et fly på kartet har en transponder som forteller hvem det er og hvor det flyr. Droner hadde lenge ikke noe slikt. Siden januar 2024 har EU likevel krevd at en drone med klassemerke C1 til C3 selv sender ut identiteten og posisjonen sin mens den flyr. Det kalles Remote ID, og i USA har en lignende regel blitt håndhevet siden mars samme år.
Det går ikke gjennom noe eget nett. Dronen bruker Bluetooth eller Wi-Fi, radioene alle har i lomma, og omtrent én gang i sekundet sier den: dette er serienummeret mitt, dette registreringsnummeret til operatøren min, her er jeg, så høyt, så fort, i den retningen. Og her står piloten, eller her lettet jeg.
En telefon ved gjerdet hører det, og det gjør en mottaker på taket også. Bare ikke på særlig lang avstand: Bluetooth er ingen radio for flere titalls kilometer. Den som vil se dronene over bygda si, trenger en antenne i nærheten.
Det finnes likevel mer enn én måte å sende på. Den tekniske standarden kjenner fire: eldre Bluetooth 4, Bluetooth 5 med lang rekkevidde, Wi-Fi beacon og Wi-Fi NAN. Den europeiske standarden godtar ikke eldre Bluetooth som eneste vei, så en mottaker som bare lytter på den, kan gå helt glipp av en drone, selv en som flyr rett over den. Derfor kan vår lytte på alle fire.
En liten datamaskin ved vinduet
Mottakeren er en Raspberry Pi, en datamaskin på størrelse med en kortstokk. Bluetooth er innebygd. De fleste droner i Europa sender likevel over Wi-Fi eller Bluetooth 5 med lang rekkevidde, så man legger til én USB-adapter for Wi-Fi; uten den hører stasjonen bare Bluetooth, men den kan starte med en gang og få adapteren senere.
Programvaren til mottakeren skrev vi selv, etter standarden, og den installeres med én enkelt kommando. Rett etter installasjonen forteller den hva maskinvaren din faktisk kan: hvilken Bluetooth-versjon du har, om den klarer lang rekkevidde, hvilke bånd Wi-Fi-adapteren lytter på. De fleste vet ikke det om datamaskinen sin, og det trenger de heller ikke.
Vi tenkte også på ting som ikke har noe med droner å gjøre. Grensesnittet maskinen bruker for å komme seg på internett, bytter mottakeren aldri om på eller stiller om, så ingen kutter sin egen forbindelse. Kjører det allerede et annet droneprogram på samme maskin, slåss ikke vårt med det om radioen, det lytter ved siden av. Og loggene det selv skriver, inneholder ikke noe serienummer og ingen droneposisjon, bare antall og tidspunkter.
Om mottakeren lytter godt, viser panelet. Mottakerhelse sier med ord om stasjonen hører droner akkurat nå, bare lytter eller har blitt stille. Stillhet i seg selv er ingen feil, droner flyr ikke hele tiden. Derfor sammenligner panelet dagens stillhet med hvor lange pausene mellom flyturer pleier å være i løpet av uka, og først når den er uvanlig lang, skriver det at stasjonen har blitt stille. En stasjon som er frakoblet, vises for seg, så det ikke blandes sammen med at ingen fløy.
Ved siden av står uka i tall: flyturer per dag, timene da folk flyr, og hvor mange meldinger som kom inn via hvilken radiovei hver dag. Der ser du om Wi-Fi-adapteren var verdt det.
Et panel bare du ser
Det en stasjon fanger opp, ser bare eieren på map.flights. Ikke andre brukere, ikke besøkende på kartet. Ingenting om droner blir offentlig: ikke noe kart, ikke noe serienummer, ingen posisjon. Eieren ser alt, fordi eierens egen mottaker dekodet det, og bare det: når en annen stasjon hører den samme dronen, flyter opptaket derfra aldri inn i eierens visning.
Øverst står Akkurat nå, et 3D-kart over dronene stasjonen har hørt de siste to minuttene. Hver av dem henger i sin høyde på tynne linjer ned til bakken, så du ser med en gang hvilket sted den er over og hvor høyt. Piloten tegner vi som en nål med en ring rundt, og mellom piloten og dronen går en linje med den målte avstanden. Droner som ble hørt for flere timer siden, blir liggende på kartet som en prikk på siste posisjon, farget etter hvor lenge siden det var.
Under det kommer dagens flyturer: hvor mange, hvor mange ulike droner, den høyeste og den lengste flyturen, og en tidslinje der hver drone har sin egen farge. Knappen Spill av hele dagen kjører alle dagens flyturer samtidig i én 3D-scene, ti, seksti eller tre hundre ganger raskere. Stillheten mellom flyturene hoppes over, så en hel dag over stasjonen går unna på noen minutter, og når to droner fløy samtidig, flyr hver av dem av sted i sin egen farge.
Ut fra serienummeret ser vi produsenten. Modellen gjetter vi ikke ut fra det: det finnes ingen offentlig tabell med tydelig lisens som ville si det, så ved siden av en drone viser vi bare det den selv sendte om seg.
En stasjon kan også bytte eier. Den nye eieren ser da bare det stasjonen har fanget opp fra den ble vedkommendes; den forrige eierens flyturer forblir skjult. Og ikke alt som blir tatt opp, er en ekte flytur. Et opptak som ingen ekte drone ville klart, der høyden hopper raskere enn noe multikopter kan stige, eller som sirkler rundt og rundt lenger enn et batteri varer, merkes som usannsynlig på panelet og telles ikke med i dagens rekorder. Ingenting blir slettet av den grunn.
Én flytur, plukket fra hverandre
Klikk på en flytur, så åpnes den på en egen side: sporet i 3D med et forheng ned til bakken, en avspiller og øyeblikkene i flyturen. Avgang, høyeste punkt, den raskeste strekningen, stedet lengst fra piloten og slutten av opptaket. Tastene 1 til 5 flyr kameraet rett dit. En pauset flytur husker tidspunktet i adressen sin, så en lagret lenke åpner nøyaktig det sekundet neste gang.
Under kartet ligger et barogram, høyden over terrenget gjennom hele flyturen, med en stiplet linje ved 120 meter. Det er grensen for den åpne kategorien, den de fleste droner flyr i. Den står der bare som en pekepinn: i en annen kategori, eller over et høyt hinder, kan en drone ha lov til å fly høyere, og det kan ikke stasjonen se ut fra sendingen. Derfor anklager ikke linjen på panelet vårt noen for noe.
En drone melder mer enn én høyde, og ingen av dem er høyden over bakken rett under den. GPS-høyden måles fra en matematisk form av jorda, den barometriske flytter seg med været, og den siste regner dronen fra stedet den lettet fra. Over en ås kan hvilken som helst av dem bomme med flere titalls meter. Derfor regner vi ut høyden over terrenget fra vår egen høydemodell av landskapet, og tegner den meldte høyden ved siden av som en tynn linje. Vi blander dem aldri.
Sporet kan også vises som prikker for de enkelte meldingene, farget etter høyde over terrenget eller etter fart. Da ser du hvor meldinger manglet, hvor dronen hang stille på ett sted og hvor den satte opp farten. Og kameraet kan følge dronen, fly bak den eller se gjennom pilotens øyne, opp mot dronen fra der piloten sto.
En hel dag over stasjonen din går unna på noen minutter: stillheten mellom flyturene hoppes over, og droner som fløy samtidig, flyr av sted hver i sin egen farge.